mandag 17. september 2012

Smertefull mandag

Heihei!
Helgen er naa offisielt over for meg ogsaa, og mandagen i dag var som de fleste mandager - smertefull og stuptroett. Har naa klart meg uten kaffe en god stund, men ser ut til at jeg maa investere i en saann baerbar kaffekopp for aa ha paa vei til skolen fra naa av..

Saa til det morsomme: Jeg hadde weight training i dag! Som et skolefag jeg faar karakter i, haha. Det var lille meg og to andre spinkle jenter, og 30 svaere footballspillere, i et nedslitt og trangt treningsrom, med Schwarzenegger paa veggen.
 Men denne jenta greier jo ikke begrense seg til aa loefte fyrstikker som hun egentlig burde, neida, hun setter seg opp paa den tyngste beinoevelsen som kun to av gutta greier. ( Etter veiledning fra min ikke-saa- greie-omviser, krremt) Jeg klarte det nesten, men har naa alvorlige problemer med aa bevege meg normalt. Og det blir verre for hver time, haha. Stakkars Rachyl maatte baere meg i stad, da hun og kjaeresten hennes var paa besoek..
 Men i og for seg liker jeg styrketrening, saa er igrunnen superglad for at jeg har faatt det faget!

Og paa slike dager er det alltid artig aa ha en katt som Boots, som gjoer det beste ut av ting. I dag bestemte han seg for aa gnage paa mine allerede saare legger. Jeg bare: Har ikke ISE noen regler mot aa spise utvekslingsstudenten??

Men uansett, dette var ikke all smerten som ventet meg i dag. Paa crosscountrytreninga var det bakkedrag i en saann lang, slak, grusom bakke. Droeye 300 meter lang, hurtig-hurtigdrag. Halla, min gode, gamle venn melkesyre.. Artig ble det likevel, naar treneren i all hemmelighet kjoerte oss jentene forbi gutta paa veien hjem, slik at vi kunne faa gleden av aa komme foerst. Internkonkurranse der ja.
Heldigvis disket min vertsmor opp med Apple Crisp paa kvelden, og det gjorde igrunnen opp for lidelsene tidligere paa dagen, haha. Rachyl og Dalton kom ogsaa bort en tur, noe som var kjempekoselig! Er saa glad for aa ha kommet til vertsfamilien min, virkelig. De er saa snille, aapne og morsomme, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg faar bo hos dem.

Men ikke mindre har jeg jo ogsaa en fantastisk familie hjemme i Norge ogsaa. Saa her kommer en hilsen til dere, Ida og Mari: Jeg er saa glad i dere! Hilsen storesoester.

Lots of love til dere andre ogsaa,
Stine

3 kommentarer:

  1. Hei!
    Savner deg og men, koser meg med klærne.
    Hilsen Ida

    SvarSlett
  2. Svar
    1. Lille venn, du hadde Jo rett først! Men kommaet var på feil plass, hehe:)

      Slett