søndag 11. november 2012

Kjaere pappa


Hola folkens! 
I dag er det farsdag for dere i Norge, saa gjett hva som kommer her.. Et innlegg til aere for pappa'n min <3

Til pappa fra englebarnet
I mange lange aar har du naa holdt ut den sikkert ikke saa altfor festlige jobben med aa vaere pappaen min. Og ikke nok med det, du har jo hatt akkurat den samme jobben med Ida og Mari ogsaa (selv om jeg selvfoelgelig har vaert mye greiere enn dem, da..) Kan ikke si annet enn at jeg er imponert over deg! 
Haha, en lur har du nok trengt innimellom..
Jeg husker fortsatt den sommeren da jeg var 7 aar. Du husker den sikkert som sommeren hvor du hadde konstant vondt i ryggen, for det var den du brukte paa aa loepe etter sykkelen min med to hender paa bagasjebrettet. Hele sommeren. 
Eller da Ida var en hylende baby med kolikk, og du gikk mellom spisekroken, kjoekkenet og tv-stua hundrevis av ganger hver kveld og natt. Den gangen var jeg bare 5 aar, og tenkte ikke paa saa mye annet enn at det ble stille paa skrikinga. Likevel, jeg har bildet helt klart for meg. Gult, heklet babyteppe, ulende rosa bylt uten haar, og en blek pappa med roede oeyne. Fram og tilbake gjennom huset, gang paa gang paa gang. 
Eller tiaarsdagen min, da jeg vaaknet opp og fant trampolinen oppsatt i hagen. Aa, saa glad jeg var! Og hvem hadde brukt hele kvelden foer paa aa sette den opp, slik at den sto der da jeg vaaknet opp? Det var du, papsen. Du husker det nok ikke, men jeg fikk deg til aa hoppe paa trampolinen med meg den morgenen. Jeg spratt hoeyt, hoeyt opp i lufta og lo og lo og lo. Du ogsaa. 

Det minnet sitter der, sammen med tusener av andre: Alle barnebursdagene du har underholdt med svenskevitser, alle skiparene du har smurt, alle timene du har brukt i bilen for aa kjoere meg hit og dit. Alle gangene du har hentet meg fordi scooteren streiker (eller fordi jeg har glemt aa fylle bensin), eller fordi du syntes det ble for moerkt, sent eller daarlig vaer til aa kjoere selv. Alle vitsene du har fortalt, alle timene du har brukt paa friidrettsbanen for vaar skyld. Alle isene og lakris'ene vi har smugspist naar mamma ikke var med i bilen, den gangen jeg kjoerte over broennen med traktor og du satt den opp igjen foer mamma kom hjem saa jeg ikke skulle havne i troebbel. Alle morgenene du har gaatt ut i fjoeset for aa hente melk, slik at jeg og mamma kunne faa kaffe latte. Takk, papsen :) 


Okei, det jeg proever aa si er at jeg er glad i deg. Jeg er saa utrolig heldig som har hatt deg i alle disse oeyeblikkene, at du alltid har vaert der for meg. Du er den beste pappaen jeg kunne oenske meg, virkelig. Det foeles helt merkelig at jeg ikke er der og serverer deg kake paa farsdagen i dag.. Tenker ihvertfall paa deg, pappa. Sees snart igjen. 
Sier ogsaa en takk paa vegne av disse to kraakebollene! 
Avslutter med denne videoen, som er min sang til deg i dag. Jeg vet den er trist, men det er ikke det jeg vil si, Det jeg vil si - be alle om aa huske - er saalenge man har foreldrene sine er man aldri alene. De er alltid med deg, glemmer deg aldri, uansett om de befinner seg paa andre siden av jordkloden.


Lots of love, Stine



1 kommentar:

  1. Så utrolig fint innlegg, Stine! Du er så flink til å skrive!! Ble helt rørt jeg, selv om det ikke var til meg engang!
    Love you darling<3

    SvarSlett