Sammen er vi sterke

Saa der. Naa er jeg tilbake i statene, etter en hektisk uke i hjemlandet.. Det har vaert baade fryktelig trist, og veldig veldig fint aa vaere hjemme. Der hvor jeg kom fra, og hoerer til. 

Men selv om det var en forferdelig trist grunn til at jeg var hjemme, og ingen igrunnen foelte for aa vaere saa glade, saa ble det en del glede likevel. Glede over aa se hverandre igjen, glede over aa le sammen, og aa ha muligheten til aa graate sammen. Og en merkelig slags glede, over at mormoren min - vaar - tross alt hadde et godt liv, og fikk gjort det meste av det hun ville og droemte om. Selv vi saa gjerne skulle hatt henne for evig og alltid.

Og se, fikk endelig spise skikkelig middag med familyen igjen! Det var lykke, det.

Ellers fikk jeg se endel til besteste Eli, var en tur hos Ida med jentene og var nede paa skolen en tur for aa faa med meg kaketirsdagen og prate litt rundt med folk. Aaa, saa koselig! Foeltes akkurat ut som jeg aldri hadde vaert vekk.

Derfor var det ikke saa altfor altfor ille aa reise tilbake igjen, jeg vet jo at det meste vil vaere det samme naar vi er sammen igjen om litt mer enn 4 maaneder og de siste maanedene her kommer til aa ga utrolig fort. Skulle gjerne hatt noen dager til med familie og venner, men saann maatte det bare bli naa..

Flyturen hjem var fryktelig lang, saerlig med den ungen som skreik konstant fra amsterdam til detroit.. Jeg og sidemannen sendte hverandre blikk innimellom, og vurderte hvor farlig det egentlig er aa gi unger sovetabletter. Vet noen det forresten? For er det ufarlig skal de soeren meg tas med paa neste flytur, og jeg skal dele ut som julenissen selv. Siden jeg kom hjem har alt vaert i hurtigmodus, jeg har vaert jetlagged herfra og til maanen, hatt terminproever i alle fag og forbereder Snowball som braatt er i morgen..
Saa naa er det tekopp, lese Halvbroren og fikse negler og spise svenske lakrisfisker (bestikkelse fra en dame i vmors kirke, tror hun har som nyttaarsforsett aa dra meg med i kirka) som staar paa agendaen, foer det turer avgaarde til basketballkamp paa skolen.

Hugs and kisses, Stine