Naa er det en stund siden jeg har blogget igjen, klokket er 1:38 AM og jeg har drukket for mye kaffe - igjen. Laerer aldri. Saa her kommer noen late night thoughts om ting jeg har sett, laert og opplevd de siste maanedene som er helt anderledes fra livet i Norge
--------Innser at ingen andre enn mamma og pappa kommer til aa lese dette. Men det er greit, det-----
#1 Bonfires..
Ungdommene her elsker sine bonfires, altsaa baalbrenning i en eller annens hage. Countrymusikk fra folks trucker, og folk slaar ned tailgate'n og sitter paa lasteplanet paa bilene sine rundt baalet. Bilen er gjerne en jacked up truck med et bensinforbruk paa to liter mila (no joke), et tonn klistremerker bakpaa, og en trettipakk i baksetet.
# 2 Muddin'
En annen ting folk her elsker er aa kjoere bil i gjoerma, evt snoen. Aa drifte rundt i gjoerma paa et jorde er utrolig vanlig og man kan gjerne samle seg 50 ungdommer paa et jorde, tenne baal og kjoere rundt. Folk binder bilene sammen og lar de kjoere i hver sin retning etc. etc. Jeg har aldri i mitt liv moett noen som er saa glade i bilene sine som amerikanere.. Eller firhjulinger, eeeeller snoescootere.
# 3 Regler. Her i USA er alt og ingenting regelbelagt. Kan'ke gaa paa kirkegaarden i dette tidsrommet, kan'ke gaa paa Hooters foer du er 18, kan'ke gaa fra klassen uten skriftlig tillatelse fra laereren, kan'ke gaa dit, kan'ke gjoere datt. Foreldre er ogsaa veldig kontrollerende her, de vil til ENHVER tid vite hvor ungen er og med hvem og hva de gjoer. Innetider er ikke uvanlig for ungdommer paa min alder, og det hender ikke sjelden at folk paa 19 aar ringer hjem for aa spoerre mamma om lov til aa reise paa Mc'ern etter skolen. Fo'real.
not soo much....
# 4 Cops! Og haand i haand med regler, kommer politiet. Her er politiet ekstremt synlige og kjoerer rundt paa veiene paa konstant jakt etter trafikksyndere. De forfoelger folk ofte, og er det den minste feil blir du pulled over - altsaa vinket til siden saa de kan gi deg bot. Forrige uke forfulgte de meg og grandma - stakkars grandma fikk jo nesten hjerteattakk! Personlig syns jeg politiet heller kunne forfulgt dem som selger weed til over halvparten av elevene paa skolen min... Men det er naa bare meg da.
Og faar de nyss om en fest, er de paa plass mannsterke og supergira paa aa arrestere hver eneste mindreaarige i naerheten av festen. Og det er ikke bare aa ta deg med hjem til foreldrene dine de gjoer - de setter virkelig ungdommer i fengsel for aa drikke. De blir der over natta og saa maa noen kausjonere dem ut. Rettsak kan det ogsaa bli.
# 5 Masse aksept - og fordoemmelse
Paa mange maater har man mere aksept for mennesker her borte. Jeg bor jo i Amish-land, men aldri hoerer man noen som gjoer narr av hvordan de lever. (uten noen moderne hjelpemidler) Det er akseptert aa vaere flink paa ting, det er akseptert aa vaere stolt av det du eller de du er glad i faar til. Man kan tusle rundt i joggebuksa konstant og det er greit. Paa mange maater er man ikke like opptatt av aa vaere perfekt her som i Norge, der daarlige sider av deg selv og livet ditt skal skjules og man er verdensmester i aa late som livet er en droem og stoette det opp paa sosiale medier. Det er mer rom for feil her, for det er akseptert at du framhever det du er flink til. Og guess what: Hvis du oppnaar noe her er det genuin glede du moeter fra de aller fleste, i motsetning til misunnelse og snakk bak ryggen din.
Men then again, amerikanerne er veldig flinke paa selvmotsigelse ogsaa. Her tenker jeg spesielt paa tankegangen i forhold til homofile, som hos mange ikke er noen steder i naerheten av aksept. Det synes jeg er helt ille - vi er da alle mennesker, er vi ikke?
En annen ting folk her elsker er aa kjoere bil i gjoerma, evt snoen. Aa drifte rundt i gjoerma paa et jorde er utrolig vanlig og man kan gjerne samle seg 50 ungdommer paa et jorde, tenne baal og kjoere rundt. Folk binder bilene sammen og lar de kjoere i hver sin retning etc. etc. Jeg har aldri i mitt liv moett noen som er saa glade i bilene sine som amerikanere.. Eller firhjulinger, eeeeller snoescootere.
# 3 Regler. Her i USA er alt og ingenting regelbelagt. Kan'ke gaa paa kirkegaarden i dette tidsrommet, kan'ke gaa paa Hooters foer du er 18, kan'ke gaa fra klassen uten skriftlig tillatelse fra laereren, kan'ke gaa dit, kan'ke gjoere datt. Foreldre er ogsaa veldig kontrollerende her, de vil til ENHVER tid vite hvor ungen er og med hvem og hva de gjoer. Innetider er ikke uvanlig for ungdommer paa min alder, og det hender ikke sjelden at folk paa 19 aar ringer hjem for aa spoerre mamma om lov til aa reise paa Mc'ern etter skolen. Fo'real.
not soo much....
# 4 Cops! Og haand i haand med regler, kommer politiet. Her er politiet ekstremt synlige og kjoerer rundt paa veiene paa konstant jakt etter trafikksyndere. De forfoelger folk ofte, og er det den minste feil blir du pulled over - altsaa vinket til siden saa de kan gi deg bot. Forrige uke forfulgte de meg og grandma - stakkars grandma fikk jo nesten hjerteattakk! Personlig syns jeg politiet heller kunne forfulgt dem som selger weed til over halvparten av elevene paa skolen min... Men det er naa bare meg da.
Og faar de nyss om en fest, er de paa plass mannsterke og supergira paa aa arrestere hver eneste mindreaarige i naerheten av festen. Og det er ikke bare aa ta deg med hjem til foreldrene dine de gjoer - de setter virkelig ungdommer i fengsel for aa drikke. De blir der over natta og saa maa noen kausjonere dem ut. Rettsak kan det ogsaa bli.
# 5 Masse aksept - og fordoemmelse
Paa mange maater har man mere aksept for mennesker her borte. Jeg bor jo i Amish-land, men aldri hoerer man noen som gjoer narr av hvordan de lever. (uten noen moderne hjelpemidler) Det er akseptert aa vaere flink paa ting, det er akseptert aa vaere stolt av det du eller de du er glad i faar til. Man kan tusle rundt i joggebuksa konstant og det er greit. Paa mange maater er man ikke like opptatt av aa vaere perfekt her som i Norge, der daarlige sider av deg selv og livet ditt skal skjules og man er verdensmester i aa late som livet er en droem og stoette det opp paa sosiale medier. Det er mer rom for feil her, for det er akseptert at du framhever det du er flink til. Og guess what: Hvis du oppnaar noe her er det genuin glede du moeter fra de aller fleste, i motsetning til misunnelse og snakk bak ryggen din.
Men then again, amerikanerne er veldig flinke paa selvmotsigelse ogsaa. Her tenker jeg spesielt paa tankegangen i forhold til homofile, som hos mange ikke er noen steder i naerheten av aksept. Det synes jeg er helt ille - vi er da alle mennesker, er vi ikke?
#6 Konservativitet!
Naa skal det sies at jeg bor i en konservativ del av Michigan (det var Romney for alle penga i valget), saa mange av normene her gjelder nok ikke i resten av statene. Men her hvor jeg bor er det fortsatt endel som ikke aksepterer at kjaerestepar bor sammen uten aa vaere gift, for eksempel. Banneordene i alle sanger er kuttet ut, og man kommer i troebbel for banning paa skolen. Det er ogsaa et ord som jeg er stadig forbauset over aa hoere: Inappropriate! Det oversetter direkte til upassende paa norsk, og er et ord jeg aldri har tatt i min munn foer. Men her er det kjempevanlig. Dette klesplagget er upassende, spraaket er upassende, det er ikke passende aa la ungen din se denne filmen, denne vitsen er upassende.. Men naa gaar jeg jo paa skole med en hel del folk som skriver bibelvers paa skoleboekene og reiser paa misjonsreiser ogsaa, da. (Hvilke i mange tilfeller ogsaa er dem som det selges weed til. Selvmotsigelser liker vi, dere.)
# 7 Mine, dine, vaare - hvem er du?
Her er ekteskap veldig ofte midlertidig, og inngaatt foerste gang i en alder av omtrent 20. Denne taktikken er tydeligvis ikke den beste, for jeg tror enda jeg har til gode aa moete en familie som bestaar av to foreldre som fortsatt er i sitt foerste ektesakp og kun har barn med hverandre. Familiene her maa du ha kart for aa navigere deg rundt i, for det er saa mange halvsoesken og stesoesken og eksstesoesken og stesvigerforeldre og gud vet hva. Men det virker ikke som saa mange her har problemer med det - man omfavner heller alle under den loese beskrivelsen familie og er like glad i dem alle sammen.
# 8 Usikkerhet - og muligheter
Livet er usikkert her i statene. Det er kort vei til toppen - har du en god ide og paagangsmot er ikke veien til rikdom og luksus lang. Men paa den andre siden, det er heller ikke noe sikkerhetsnett om man skulle falle. Har du ikke forsikring og huset ditt brenner ned, da boer du be til gud om at du har slektninger som har husrom for deg eller ihvertfall kjenner noen som kan donnere et telt. Det er mange familier som bor i vogner - trailers -. Det er faktisk en hel park for dem 10 minutter fra meg. Mennesker som ikka har raad til eget hus og klemmer seg sammen i bobiler i stedet, og jobber paa fabrikken 5 minutter unna. Og slik gaar livet for dem. Jeg skulle oenske jeg kunne si at det blir bedre, men for mange gjoer det jo ikke det. Traileren og fabrikken er stort sett alt de ser i livet sitt. Det er forferdelig trist. Paa den positive siden maa man beundre at USA har beholdt masse av fabrikkene sine i landet og skaper inntekter og arbeidsplasser slik - i stedet for aa la kineserne fikse alt (hei norge)
Naa skal det sies at jeg bor i en konservativ del av Michigan (det var Romney for alle penga i valget), saa mange av normene her gjelder nok ikke i resten av statene. Men her hvor jeg bor er det fortsatt endel som ikke aksepterer at kjaerestepar bor sammen uten aa vaere gift, for eksempel. Banneordene i alle sanger er kuttet ut, og man kommer i troebbel for banning paa skolen. Det er ogsaa et ord som jeg er stadig forbauset over aa hoere: Inappropriate! Det oversetter direkte til upassende paa norsk, og er et ord jeg aldri har tatt i min munn foer. Men her er det kjempevanlig. Dette klesplagget er upassende, spraaket er upassende, det er ikke passende aa la ungen din se denne filmen, denne vitsen er upassende.. Men naa gaar jeg jo paa skole med en hel del folk som skriver bibelvers paa skoleboekene og reiser paa misjonsreiser ogsaa, da. (Hvilke i mange tilfeller ogsaa er dem som det selges weed til. Selvmotsigelser liker vi, dere.)
# 7 Mine, dine, vaare - hvem er du?
Her er ekteskap veldig ofte midlertidig, og inngaatt foerste gang i en alder av omtrent 20. Denne taktikken er tydeligvis ikke den beste, for jeg tror enda jeg har til gode aa moete en familie som bestaar av to foreldre som fortsatt er i sitt foerste ektesakp og kun har barn med hverandre. Familiene her maa du ha kart for aa navigere deg rundt i, for det er saa mange halvsoesken og stesoesken og eksstesoesken og stesvigerforeldre og gud vet hva. Men det virker ikke som saa mange her har problemer med det - man omfavner heller alle under den loese beskrivelsen familie og er like glad i dem alle sammen.
# 8 Usikkerhet - og muligheter
Livet er usikkert her i statene. Det er kort vei til toppen - har du en god ide og paagangsmot er ikke veien til rikdom og luksus lang. Men paa den andre siden, det er heller ikke noe sikkerhetsnett om man skulle falle. Har du ikke forsikring og huset ditt brenner ned, da boer du be til gud om at du har slektninger som har husrom for deg eller ihvertfall kjenner noen som kan donnere et telt. Det er mange familier som bor i vogner - trailers -. Det er faktisk en hel park for dem 10 minutter fra meg. Mennesker som ikka har raad til eget hus og klemmer seg sammen i bobiler i stedet, og jobber paa fabrikken 5 minutter unna. Og slik gaar livet for dem. Jeg skulle oenske jeg kunne si at det blir bedre, men for mange gjoer det jo ikke det. Traileren og fabrikken er stort sett alt de ser i livet sitt. Det er forferdelig trist. Paa den positive siden maa man beundre at USA har beholdt masse av fabrikkene sine i landet og skaper inntekter og arbeidsplasser slik - i stedet for aa la kineserne fikse alt (hei norge)
Dette er bare et pittelite utdrag av ting jeg legger merke til i hverdagen her borte. Ting som irriterer meg, ting jeg beundrer og uendelig masse jeg kommer til aa savne. En ting vet jeg ihvertfall: Det har forandret meg. Aa bo et aar i utlandet har gitt meg et helt nytt perspektiv paa ting, og opplevelsene herfra vil vaere en del av meg for evig og alltid.
