herrejesus, jeg reiser i morra?!

Hola!
Vel, tror vel tittelen på dette innlegget snakker ganske godt for seg selv - om 11 timer letter flyet mitt til New York. Kan ikke tro det, det virker bare fullstendig uvirkelig enda jeg har brukt hele dagen på å flakse fra den ene avskjeden til den andre og fikse åtteogførti tusen ting som jeg trodde var ok.
Det hadde seg nemlig slik at jeg ikke fikk vite før i morges at jeg har fått en velkomstfamilie i Michigan. Og som min kontaktperson i Explorius fortalte en halvsovende meg i morges: Tja, skolen din starter på tirsdag, og det er camp nå. Sååå, kan du reise i morgen?
Så nå gjør jeg jo det, da.

Min velkomstfamilie - altså en familie som bare er midlertidig - består av en dame, Amy, med tre voksne barn, og hun bor i Quincy i Michigan. Har fått en mail fra henne, og hun virket kjempehyggelig! Glede. Stakkars henne egentlig, har jo ikke rukket å svare på mailen hennes en gang! Menmen, er vel ikke allverden jeg kommer til å sove i natt uansett.
Skolen min blir Quincy High School, som har ca 400 elever.

Og nei, hvor jeg ender opp etter at jeg har bodd hos henne, det har jeg ingen anelse om. Men guess what, det kunne jeg ikke brydd meg mindre om akkurat nå! For jeg skal REISE, jeg skal til NEW YORK, jeg skal endelig komme av gårde! Og uansett hvor fryktelig vondt det er å reise fra alle jeg er glad i, så skal jeg fortsatt ha et KONGE år i USA!

Exiteed!

 

Så ta en skål (brus, da) for meg vær så snill, og gled dere litt med meg nå! Så kan vi gråte i morra..

Gonna miss y'all!

 

PS: jeg blir veldig glad hvis noen kan fortelle meg hvordan man endrer størrelsen på et bilde med blogspot. Takk. Og når jeg er i gang: Hvordan får jeg den til å slutte med kursiv?!?!

Intro

Hei!
Jeg heter Stine Andreassen Rud, 17 år, stolt (..) østfolding, og skal i skoleåret 2012/2013 være utvekslingsstudent i USA.
Hvor jeg havner er  fortsatt litt uklart, men aller mest sannsynlig kommer jeg  til Quincy i Michigan. Da til en kjempesøt familie på 4!
Denne bloggen er laget for at venner og familie her hjemme skal få et innblikk i hvordan jeg har det, men om noen andre har lyst til å følge med er det bare hyggelig :-)
Peace out!

På skikkelig blogger-vis skal jeg avslutte med et blinkskudd av meg selv. 

I og for seg beskriver det ganske godt hva jeg synes om å poste bilder av meg selv her...

(Selv om det jeg egentlig var redd for var alle spøkelsene på kirkegården der det ble tatt. Oh yes.)